Kort om fordøyelsen, naturfag vgs.
|
I fordøyelsen brytes næringstoffene ned fra store molekyler til mindre, sånn at de kan fraktes til cellene via blodet.
|
|
Proteiner > aminosyrer
|
|
Karbohydrater > monosakkarider
|
|
Fett > glyserol + fettsyrer
|
|
- Tenner og tunge tygger og snur maten
|
|
- Spytt (med enzymet amylase) spalter karbohydrater (amylase og spytt produsert i spyttkjertlene)
|
|
- Spiserøret er et 20cm muskelkledt rør fra munn til magesekk. Det brukes muskelbevegelser (Peristaltiske bevegelser) som flytter maten ned
|
|
- (Tygging i munn og muskelaktivitet i magesekken kalles mekanisk fordøyelse, mens nedbryting med enzymer og syre kalles kjemisk fordøyelse)
|
|
- Veggene i magesekken har kraftige muskler som elter og knar maten.
|
|
- De inneholder også mange små kjertler som lager magesaft (vann, slim, enzymer (pepsin/proteinspalter , amylase/karbospalter) og saltsyre)
|
|
- Lukkemuskel (portneren) nederst i magesekken slipper innholdet gradvis over i tolvfingertarmen, den første delen i tynntarmen.
|
|
- Syrenøytraliserende hydrogenkarbonat kommer fra bukspyttkjertelen for at tarmen ikke skal bli skadet.
|
|
- I tynntarmen blir stoffene nedbrutt mer av enzymer:
|
|
Amylase bryter karbohydrater til monosakkarider
|
|
Trypsin bryter protein til aminosyrer
|
|
Lipase bryter fett til glyserol + 3 fettsyrer
|
|
Stoffene kan nå bli tatt opp i tarmveggen
|
|
Stoffene blir fraktet i blodet til celler
|
|
Enzymer fra bukspyttkjertelen fullfører nedbrytingen av hovednæringstoffene.
|
|
I tillegg lager bukspyttkjertelen hydrogenkarbonat og hormonene insulin og glukagon som regulerer blodsukkernivået.
|
|
Galle, produsert i leveren og utskilt fra galleblæra, finfordeler (emulgerer) fettet slik at det lettere kan spaltes til glyserol og fettsyrer.
|
|
LEVEREN har mange og varierte oppgaver:
|
|
Bryter ned aminosyrer, medikamenter og giftstoffer (alkohol bl.a.)
|
|
Produserer galle og proteiner.
|
|
Lagrer karbohydrater (polysakkaridet glykogen), jern og vitaminer.
|
|
NH
3, ammoniakk, blir dannet ved nedbryting av aminosyrer og fjernes ved å bli omdannet til ufarlig urinstoff (urea) som tisses ut. |
|
Her lever det nyttige bakterier som danner noen b-vitaminer og mye av k-vitaminene vi trenger.
|
|
Bakteriene bryter også ned det siste av de store karbohydratene i maten.
|
|
Vann og salter blir tatt opp i blodet og restene skilt ut som avføring via endetarmen.
|
|
Endetarmen har to muskler, en selvstyrt og en viljestyrt.
|
|
Her blir organiske molekyler fra maten (karbohydrater, proteiner, fett) spaltet i prosessen som kalles celleånding (forbrenning).
|
|
ATP er hovedkilden for energi når cellen skal dele seg, bevege seg, produsere kjemiske stoffer, transportere ioner og molekyler mellom organeller og mellom celler.
|
|
Celleåndingen kan være med oksygen (aerob) eller uten (anaerob), men i mitokondrien skjer bare aerob
|
|
AEROB CELLEÅNDING:
|
|
glukose + oksygen --> karbondioksid + vann + energi
|
|
C
6H12O6 + 6O2 --> 6CO2 + 6H2O + 32 ATP |
|
De delene av kroppen som frakter næringstoffer/avfallsstoffer til/fra cellene kalles sirkulasjonssystemet.
|
|
Det består av hjertet, blodet og blodårene.
|
|
Blodet består av blodplasma (blodvæske) med forskjellige typer blodceller:
|
|
- Røde blodceller frakter oksygen fra lungene til cellene og CO
2 motsatt vei. |
|
- Hvite blodceller (forskjellige typer) forsvarer oss mot fremmede mikroorganismer som er kommet inn i kroppen.
|
|
- Blodplatene hjelper til med å stoppe blødninger.
|
|
Blodplasmaen består av 90% vann med mange oppløste stoffer som avfallstoffer, antistoffer (mot infeksjoner), fibrinogen (for blodkoagulering), hormoner, mineraler, vitaminer og de andre næringstoffene.
|
|
Blodårene er hovedtransportsystemet i kroppen. Det finnes tre hovedtyper:
|
|
- Arterier (fra hjertet)
|
|
- Vener (til hjertet)
|
|
- Kapillærer (har bare ett cellelag i veggene. Her gir/tas stoffer til/fra cellene)
|
|
ATP = adenosintrifosfat er energibærer, frakter energi til cellene
|
|
Et ATP er bygd opp av en base, ADENIN, bundet til et karbohydrat, RIBOSE. Adenin + ribose = adenosin.
|
|
På ribosen er det bundet tre fosfatgrupper.
|
|
Hvis den ytterste fosfatgruppen brytes får vi ADP + P, frigitt energi som kan brukes.
|
|
Fosfatet (P) kan tilføres igjen og ADP blir til ATP igjen.
|
|
Derfor er ATP som et oppladbart batteri
|
No comments yet.
Cheatography n. The art of mapping complex subjects into clear, instantly navigable reference guides.
