Naeringstoffene i maten Cheat Sheet

Vannlø­selige vitaminer: B, C
Fettlø­selige vitaminer: A, D, E, K
Mineraler: trenger > 100mg/dag
Sporstoff: trenger < 100mg/dag

Vitaminer og mineraler styrer prosesser i kroppen, noen mineraler har også byggende oppgaver

- 2/3 av kropp, 75% av hjernen
- Trenger ca 2,5l/dag
- Viktig for kjemiske prosesser
- Repara­sjon, vedlik­ehold, fornying av celler
- Løser opp og frakter næring­stoffer og oksygen rundt i kroppen
- Transp­ort­middel for avfall­stoff (urin/­svette)
- Bryte ned fett
- Regulere kropps­tem­peratur (svette)

- Store molekyler bygd opp av to grupper av organiske forbin­delser; alkoholer og organiske syrer.
- Ett fettmo­lekyl består av en alkohol og tre organiske syrer satt sammen.
- Hvilke syrer, bestemmer egensk­apene til fettet

- Alkohol har en eller flere OH-grupper (hydro­ksy­lgr­upper) festet til karbon­atomene i molekylet.
- Metanol CH3OH er en enverdig alkohol, altså bare en OHgruppe
- Etanol, C2H5OH, er den alkoholen som er i drinker, er også enverdig men har to C
- Glyserol, C3H5(OH)3, har tre C og er en treverdig alkohol (tre OHgrup­per), det er glyserol som binder seg til organiske syrer og bygger opp fettmo­lek­ylene
------­---­---­---­---­---­---­---­---­-----
- Organiske syrer har en syregr­uppe: -COOH.
- Metansyre, HCOOH og etansyre, CH3COOH, er to vanlige.
- Den type organiske syrer vi finner i fett kalles fettsyrer, de skiller seg fra andre org. syrer ved at de fleste har fra ca. 10 til 22 karbon­atomer, i lange kjeder.

- Stivelse er ett av de viktigste energi­kildene i kostholdet vårt. Potet, mel, ris, mais. Er satt sammen av glukos­emo­lekyler i lange kjeder, som har forgre­ini­nger.
- Cellulose består også av lange glukos­ekj­eder, men er flettet som en kurv. Danner cellev­egger for plante­cellene (skjel­ettet deres)
- Finnes cellulose i mange næring­smi­dler, da kalles det kostfiber. Gir oss ikke så mye energi (kroppen klarer i liten grad å bryte det ned), men er viktig for å få metthe­tsf­ølelse og for at tarmen, og bakteriene i tarmen får trim. Viktig mot forsto­ppelse og sykdommer i tarmen (bl.a.) kreft

- Tre fettsy­rem­ole­kyler, ett glyser­olm­olekyl.
To hovedtyper av fettsyrer:
- Mettede med enkelt­binding mellom C'ene.
- Umettede med dobbel­tbi­nding (enumettet fettsyre) eller flere dobbel­tbi­ndinger (fleru­mettet fettsyre).
- Umettet er best, finnes i planter, fugl fisk. Omega 3 fra fisk, Omega 6 fra plante­oljer og korn.
- Mettet fett i meieri­pro­dukter og kjøtt
- Metter fett er fast, umettet mykt/f­lyt­ende.
------­---­---­---­---­---­---­---­---­-----
Fett er en viktig energi­kilde og vårt viktigste energi­lager. I kroppen vår lagres fettet i fettce­ller:
- Isolerer mot nedkjøling
- Beskytter indre organer mot støt/slag
- Bygger opp hinner og membraner i cellene (Celle­membran bygget opp av en type fett, fosfol­ipider)
- Bærer smaks- og luktst­offer, gir mat god konsistens
- Fett er nødvendig for å ta opp ADEKvi­taminer i tarmen

- Glukose er forbin­delsen plantene produserer i fotosy­ntesen, og den er med som byggestein i det organiske stoffet det er mest av i verden; cellulose.
- Alle virveldyr omdanner karbo, fett og proteiner til glukose for blodsu­kkeret.
- Fruktose, C6H12O6, har lik formel som glukose men er satt sammen i en 5-ring.
- Flere monosa­kka­rider kan binde seg til hverandre og danne di/poly sakkarider

- Sukrose (rørsu­kker) har ett glukos­emo­lekyl bundet til ett frukto­sem­olekyl med et felles O2 i midten
- Laktose